Kjenneposen

Å kjenne igjen noe uten å se det. Barnet må sette ord på form, vekt og overflate og høre hva det selv sier før det gjetter.

Legg fem–ti gjenstander i en pose eller en tøypose. Ting med tydelig ulik følelse: en kongle, en skje, en klut, en stein, en legokloss.

Barnet stikker hånden inn uten å se, kjenner på én ting og beskriver den før det gjetter.

Dra det ut. "Er den kald? Er den tung? Har den kanter?" Gjettingen er ikke poenget, beskrivelsen er det.

La barnet fylle posen til nestemann. Da må det tenke på hva som er vanskelig å kjenne igjen.

Bruk ting fra tur. En kongle dere fant selv, betyr mer enn en fra skuffen.

Dette er bare én måte. Føl dere fram med hva dere har.