Du gjør en god jobb

Kravene i dette yrket vokser og ressursene gjør ikke det. Det skal dokumenteres mer, planlegges mer, rapporteres mer, med de samme folkene eller færre. Da er det lett å gå hjem med følelsen av å ikke ha strukket til.

Men det sier ingenting om hvor god du er. Midt i alt som ikke ble gjort, sto du der som en voksen barna kunne komme til. Det er det viktigste og det er sjelden det som telles.

Å være den barna oppsøker, vil være sammen med, stoler helt på. Det er ikke en bonus ved siden av jobben. Det er jobben. Og det er ikke noe som kan måles, rapporteres eller planlegges fram. Det bygges i timer og uker og år, i alt det udramatiske som ikke står i noen årsplan.

Barn tar med seg de voksne som var trygge. Både hva de lærte sammen og hvordan det kjentes å være sammen med dem. Det følger med dem videre. Inn i skolen, inn i vennskap, inn i hvordan de forventer å bli møtt av voksne senere.

Følelsen av å ikke strekke til kommer av at kravene er umulige å innfri fullt ut, ikke av at du gjør en dårlig jobb. Det er to helt ulike ting, selv om de kjennes like i magen på vei hjem.

Så tell etter. Hvor mange ting fikk du faktisk til i dag? Hvor mange situasjoner ble løst, til tross for stress eller alt annet som sto på? Hvor mye energi har gått med til å være til stede for andres barn?