Språkarbeid med flerspråklige barn

Dette er en samling grep og kunnskap om språkarbeid med barn som lærer norsk som andrespråk. Mye av det er det samme som godt språkarbeid for alle barn. Det som er annerledes, står først. Bruk det dere trenger.

Det viktigste å vite

Å lære norsk som andrespråk er ikke en språkvanske. Samlet over begge språkene kan barnet ofte mer enn det viser på norsk.
Flerspråklige barn har generelt ikke større vansker med bokstaver og lyder enn andre barn. Forskjellen viser seg oftere i ordforråd og grammatikk på norsk og den tar tid å hente inn. Ordforrådet vokser raskt men mange barn ligger fortsatt under jevnaldrende med ett språk etter et par år.
Morsmålet står ikke i veien for norsken. Ferdighetene på morsmålet er med på å forklare forskjeller i hvordan barn utvikler språk og leseforståelse på norsk.
Mange barn har en stille periode når de begynner. Stillheten betyr ikke at barnet ikke er med.
Flere språk er ingen ulempe. Det kan gi en fordel i bevisstheten om språket og å kunne flere språk er en fordel i livet.
Lurer dere på om et barn har en språkvanske, må barnet vurderes på begge språk.
Et barn som lytter på et nytt språk, rammes mer av bakgrunnsstøy enn et barn som lytter på morsmålet. Små barn trenger uansett at talen er tydeligere over støyen enn voksne gjør.

Morsmålet

Rammeplanen sier at personalet skal «støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklige kompetanse» (kapittel 3). Personalet skal også «synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter» (kapittel 9).

Foreldrene: Snakk det språket dere kan best med barnet. Ikke be dem bytte til norsk hjemme.
Personalet: Finn ut hvem som kan barnas språk. Ansatte med et annet morsmål er en ressurs, også når de selv syns norsken deres er dårlig. Erfaringen er at barna forstår dem bedre enn de tror.
Bøkene: Ha bøker på flere språk og bruk bildeordboka Bildetema.
Samtalen: La barnet si ordet på sitt språk og si det norske ordet etterpå.
Barnegruppa: Gi morsmålene plass så hele gruppa hører dem: en sang, et ord for dagen, å telle på flere språk. Når de andre barna ikke kan barnets språk, blir det tydelig at alle kan være nye i et språk. Det gir språket status. Erfaringen er at det da blir lettere for barnet å strekke seg etter norsken.
Snakk om forskjeller når ingenting er galt. Da blir de vanlige og ikke noe som bare tas opp når noen er blitt ledd av.

Den stille perioden

Mange barn går gjennom fire faser når de lærer et nytt språk. Fasene kan gli over i hverandre.

De fortsetter på morsmålet og regner med å bli forstått.
De blir stille, følger med og prøver ut lyder. Det kan vare i uker eller måneder, lengst hos de yngste.
De begynner med enkeltord og faste uttrykk.
De lager egne setninger.

Barnet følger med og snakker med kroppen og er ofte stille lenger i gruppe enn én til én.
Det er en myte at små barn bare plukker opp et nytt språk av seg selv. Det krever mye av barnet.
Det trenger å bli invitert med, ikke presset til å snakke.
Det stille barnet får lett minst. Barnet som roper, får mest og barnet som ikke sier noe, kan få nesten ingenting. Det er ikke noe noen har bestemt. Det bare blir sånn.
Gå gjennom gruppa i hodet av og til: hvem har jeg tenkt minst på denne uka?
Noen barn trenger tid med nye voksne, uansett språk.

Grep i hverdagen

De fleste grepene her er vanlig godt språkarbeid. Det som skiller, er hvorfor de betyr ekstra for et barn som lærer norsk.

Få kontakt

Si navnet før beskjeden og sjekk at du fikk kontakt før du fortsetter. Navnet er et ord barnet kjenner.
Gå ned på barnets høyde og ta av solbrillene ute. Barnet trenger å se ansiktet ditt.
En beskjed sagt til rommet eller til ryggen på noen når sjelden fram. Når barnet ikke forstår ordene, når den enda kortere.

Ansikt, kropp og ting å peke på

Et barn som ikke forstår ordene ennå, har ansiktet, tonen og kroppen din å gå etter. Få dem til å si det samme som ordene.
Vær ekte. Et påtatt smil leses som påtatt, også av små barn.
Svar på kropp, blikk og peking. I den stille perioden er det slik barnet snakker.
Ha med tingene når du forteller. En vott når dere snakker om en vott. Lag gjerne en kasse til en fortelling så den er klar neste gang.
Heng opp bildet av ordet ved siden av ordet.
Sett et ord midt på tavla, la barna komme med ord de forbinder med det og heng opp bilder ved siden av. Da får dere et kart barna har laget selv.
Bilder, tegn og symboler er ikke bare for barn med vedtak. La dem stå framme for alle barna og bruk det samme systemet hele tiden. Andre måter å kommunisere på hindrer ikke barnet i å utvikle talespråk.
Gi barnet noe å peke på når ordene ikke er der.

Sett ord på det som skjer

Si hva du gjør mens du gjør det og hva barnet gjør. «Nå heller jeg vannet oppi.» «Du snur den andre veien nå.» Ordet fester seg til noe barnet ser.
Bruk vanlige ord, ikke forenklede. Barnet trenger å høre ordet for å lære det.
Bruk navn på ting, også ved plaster og stell. Det som har et navn, er mindre skummelt.
Ikke hele tiden. Bad barnet i språk men ikke drukn det.

Når barnet sier noe

Gjenta det riktig, unngå å rette på. Barnet sier «bil kjøre», du sier «ja, bilen kjører fort».
Utvid med ett eller to ord, ikke en hel setning til.
Velg hvor mange ord du gjentar riktig. Ikke alle og noen ganger ingen.
Del opp når det trengs, én lyd eller ett ord om gangen og la barnet tygge på ordet på sin måte.
Barnet trenger ikke klare å rette seg selv der og da. Målet er at det hører forskjellen og har lyst til å prøve igjen.
Hos elever i fransk språkbad på barneskolen ble mange gjentakelser ikke oppfattet som rettelser. Det kan hjelpe at tonen og gjentakelsen gjør forskjellen tydelig.
Det viktigste er at barnet blir forstått. Utvidelsen er en bonus.

Når du ikke forstår

Gjenta det du forsto, så barnet slipper å begynne på nytt.
Be barnet vise deg, peke eller ta deg med dit det gjelder.
Ikke lat som du forstår. Barnet merker det.
Å spørre om igjen én gang er greit. Skjer det ofte, kan barnet begynne å snakke mindre.
Å bli forstått avhenger også av den som lytter, ikke bare av den som snakker.
Gjenta underveis for å sjekke at dere forstår hverandre. Sier barnet nei, finn ut hva det ikke forsto og finn en enklere forklaring der.
Ser du at barnet ikke henger med, spør om du har snakket for mye. Si det på nytt, kortere, med bare det konkrete.
Når det har låst seg, si noe som avslutter det på en god måte, så barnet ikke står igjen med å ha mislyktes.

Spørsmål og beskjeder

Si det som er: «Nå skal vi spise.» «Skal vi spise?» er et spørsmål og et barn som går etter ordene, svarer nei helt riktig.
Spar spørsmålene til der det finnes et ekte valg. Gi valget innenfor rammen: ikke om vi skal spise men hvor du vil sitte.
Gi valg barnet kan peke på. De yngste velger ofte det siste de hørte når de svarer med ord men ikke når de peker.
Vær forsiktig med ja-nei-spørsmål til de minste. Mange svarer i den retningen spørsmålet peker.
Still ekte spørsmål tilbake. I GoBaN, det største forskningsprosjektet på norske barnehager, hadde de beste barnehagene voksne som stilte barna spørsmål tilbake.

Hvor vanskelig og hvor lenge

Skal noe gi mestring, må det være litt vanskelig. Et barn som selv vet at det strever med norsken, tåler dårligere å bomme. Da er det enda viktigere å treffe.
Si at det er vanskelig og at det er helt greit. Med ord og med ansiktet.
Ikke avslutt ord for barnet og ikke snakk over hodet på det. Barn forstår ofte mer enn voksne tror.
Tenk på øvingen som fisking. Så lenge det napper, fisker du der du står. Slutter det å nappe, gir du deg mens det fortsatt er mestring i det. En ny samtale en annen gang er et nytt fiskested.
Holder dere på for lenge, kan barnet bli slitent og få en sperre mot å øve.

I situasjonene

Måltidet: Faste, forutsigbare rutiner støtter språklæringen. Da pedagogiske ledere ble spurt, rangerte de måltidet høyest blant situasjonene for språkarbeid med minoritetsspråklige barn. Med fem rundt bordet i stedet for atten blir det en samtale. Øv på å spørre hverandre: «Kan jeg få smøret?» La barna dekke på: hvor mange er vi, hvor mange kopper trenger vi?
Påkledningen: Ordene kommer i samme øyeblikk som det de handler om: hvilken vei, helt opp, borrelåsen. Bruk de presise ordene og hjelp med den delen som stopper opp i stedet for å ta hele jobben.
Turen: Navngi det dere ser underveis. Ute ser dere det samme samtidig så barnet trenger ikke forklare hva det snakker om. Gå til de samme stedene flere ganger og spør barna hva de la merke til.
Lesingen: Les sammen hver dag og snakk om boka underveis. Dialogisk lesing i barnehagen og hjemme styrket både norsken og ordforrådet på morsmålet i en norsk studie. Les den samme boka flere ganger. Følg med på om boka dukker opp i leken etterpå.
Samlingen: Tenk samtale, ikke forestilling. Én ting, ti minutter, gjerne med noen få barn og med ting å se på.
Leken: Vær med selv og ta barnet med inn den veien. Spør hvilken rolle barnet vil ha og snakk med dem som leker om hva som er mulig. Si det barnet vil for det, gi det en setning det kan si selv, eller finn en rolle det kan fylle uten mange ord. Velg etter barnet. Sett sammen små grupper på tvers og finn ut hva barnet er godt til, så det får en situasjon der det synes.
Konfliktene: Lær barna å si navn og handling, «stopp å dytte», ikke bare «stopp». Øv når det er rolig. Et barn som ikke har ordene, kan lettere ta hendene i bruk.
Tull og erting: Et barn som ikke forstår ordene ennå eller ikke kjenner leken, kan ta det bokstavelig. Vent til barnet kjenner ordene og deg og stopp med en gang hvis det blir utrygt. Dette er en slutning ut fra forskningen om ord og tone, ikke noe som er testet.
Kjenneposen: Legg noen ting i en pose. Barnet kjenner på én ting uten å se og beskriver den før det gjetter: er den kald, tung, har den kanter? Beskrivelsen er poenget. Bruk gjerne ting fra tur. Med de yngste: ingen ting som er så små at de kan svelges.

Feller å se etter

Barna med minst norsk får minst ordet i samlingen og ved bordet. Følg med på hvem som snakker og inviter de stille inn én og én.
Når tonen ligner undervisning, blir minoritetsspråklige barn oftere stille. Bruk de uformelle situasjonene: leken, påkledningen, turen og måltidet.
Vekten havner på riktig form, ikke på å bli forstått. Forstå først så formen.
Flere språk gir ikke av seg selv plass i barnefellesskapet. Barnet kan trenge hjelp inn i leken.

Et eksempel fra uteplassen

Barnet i eksempelet hadde ikke språket helt på plass. Det handler ikke om flerspråklighet spesielt men om hvordan man møter et barn som ikke har ordene ennå.

Et barn satt stille på huska, uten fart. En voksen barnet ikke kjente, gikk ned i høyde med ham og spurte om han ville ha fart. Han svarte ikke og så spørrende på den voksne.
Den voksne la hånda på sitt eget bryst og sa navnet sitt. Så la den voksne hånda på barnet og spurte igjen. Med hendene viste den voksne at det kom fart og ga bittelitt. Barnet tok imot. Han hadde ingen negativ mine så den voksne fortsatte, sakte: litt mer og litt til.
Når han svingte forbi, tullet den voksne med føttene hans og lagde lyder. Han begynte å smile så å le. Den voksne lo også og satte ord på det som skjedde. Etter en stund sa den voksne at han skulle gå videre. Barnet så litt etter ham men ble sittende.
Den voksne gikk til avdelingen hans og spurte om det var noe som var greit å vite. Det eneste var at han ikke hadde språket helt på plass. Med navnet hans gikk den voksne tilbake, sa begge navnene og spurte om han ville ha mer fart. Han nikket og smilte.

Ingen av delene ble kalt språkarbeid. Alle var det: høyden, navnet, kroppen, latteren, ordene satt på det som skjedde og beskjeden om at den voksne gikk.

Foreldrene

Si god morgen med barnets navn og spør barnet selv hvordan morgenen har vært.
Fortell noe konkret fra dagen. En liten historie gir mer enn «fin dag» og er lettere å forstå med lite felles språk.
Inkluder barnet når det står der: «Skal du fortelle om det vi gjorde i dag eller skal jeg?»
Er beskjeden negativ, la den ikke bli den eneste.
Når dere ikke har felles språk: Google Translate har en samtalemodus. Du sier det på norsk og telefonen leser det opp på det andre språket. Ha den klar med riktig språk før forelderen kommer. Bruk den til det praktiske i garderoben, ikke til noe om barnets helse eller familiens forhold, for det du sier, går gjennom Google. Der skal det være tolk.
Ikke bruk familiemedlemmer som tolk. Barn skal ikke brukes som tolk, unntatt i nødssituasjoner. Det står i tolkeloven § 4, som også gjelder private barnehager.
Udir har en samtaleguide om barnets morsmål, laget sammen med Statped, til når språket ser ut til å utvikle seg annerledes enn ventet. Foreldrene er den viktigste kilden. Bygg tillit før samtalen.

Vanske eller nytt språk?

Tidlig andrespråkslæring kan ligne språkvansker og tester som er laget for barn med bare norsk, passer ofte ikke. Faren går begge veier: noen barn blir sendt videre uten grunn og andre går glipp av hjelp de har krav på.

Vurder barnet på begge språk. En språkvanske må vises på de språkene barnet faktisk bruker.
Spør foreldrene. Hvilke språk brukes hjemme, av hvem og hvilket språk mener de barnet kan best?
Er dere bekymret, si fra til styrer tidlig. Foreldrene kan be om en sakkyndig vurdering, som PPT gjør. Prosessen tar tid.

Spørsmål til personalmøtet

Hvor mange språk snakker vi i personalgruppa og hvor mange barn kan møte en voksen som snakker morsmålet deres?
Hvem får minst ordet i samlingen og ved bordet hos oss?
Har vi et barn i den stille perioden nå? Hva gjør vi for at det er med, uten at det blir presset til å snakke?
Hvordan høres og synes morsmålene i barnegruppa i dag?
Står bilder og tegn framme for alle barna, eller bare for de vi har bestemt trenger det?
Hva sier vi til foreldrene om språket hjemme?
Når vi lurer på om et barn har en språkvanske, hvordan vet vi at vi ikke bare måler norsken?

Kilder

Klatte, Bergström og Lachmann 2013, Frontiers in Psychology: små barn trenger 5–7 dB tydeligere tale over støy enn voksne og barn som testes på andrespråket, rammes mer. Åpne
Rammeplan for barnehagen (2017), kapittel 3 og 9. Åpne
Udir: Flerspråklige barn i barnehagen. Åpne
Tolkeloven § 4, forbud mot bruk av barn som tolk og § 2 om private barnehager. Lovvedtaket på Stortinget. Åpne
Rydland: Språk og lesing i førskolealder. Notat til lesekommisjonen, 2026. Om bokstaver og lyder, morsmålet, dialogisk lesing (EXTEND, Grøver mfl.) og at barn med svakere språk deltar mindre. Åpne
Tabors 1997, via NALDIC: de fire fasene. Åpne
Paradis: Second Language Acquisition in Childhood. Om hvor lenge den stille perioden varer, at de yngste og barn i gruppe er stille lenger og hvor lang tid det tar. Åpne
Drury 2013: utfordrer mytene om den stille perioden og om at små barn bare plukker opp språket. Åpne
Alstad 2013: Barnehagen som språklæringsarena. Gjennomgangen av tidligere forskning der: rutiner (Vesterbacka 1991), måltidet (Andersen mfl. 2011), undervisningstone (Palludan 2008), form framfor funksjon (Carlsson og Bagga-Gupta 2003) og fellesskapet (Karrebæk 2008). Åpne
Monsrud mfl. 2023: Å vurdere flerspråklige barns språkkompetanse. Åpne
Lyster og Ranta 1997, via Jiménez 2006: i fransk språkbad på barneskolen var gjentakelse den vanligste rettelsen, men den ble sjeldnest tatt opp av elevene. Åpne
Statped: Begynner barnet mitt å snakke snart? Ikke vent og se! Om at andre kommunikasjonsformer ikke hindrer talespråket. Åpne
McCormack mfl. 2010: om barn med talevansker. Å bli forstått avhenger av både den som snakker og den som lytter. Åpne
Sumner mfl. 2019: de yngste velger det siste alternativet når de svarer med ord. Åpne
Mehrani og Peterson 2017: ja-nei-spørsmål til barn mellom to og seks år, studert hos persisktalende barn. Åpne
GoBaN, OsloMet: de beste barnehagene stiller barna spørsmål tilbake. Åpne
NAFO: Barn i fleirspråklege familiar. Om at foreldrene snakker det språket de mestrer best. Åpne
Adesope mfl. 2010: fordeler hos barn med flere språk, blant annet i bevisstheten om språket. Åpne
Gunnerud mfl. 2020, via Universitetet i Stavanger: rundt 100 studier, ingen meningsfull forskjell i oppmerksomhet og arbeidshukommelse. Åpne

Til videre lesing

NAFO: Språklig mangfold, en berikelse for alle barn i barnehagen. Med aktiviteter som språkportrett, sanger og flerspråklige bøker. Åpne
Kompetansepakken Fleirspråkleg barnehagemiljø, gratis fra Udir, fire moduler. Åpne
Udir, laget sammen med Statped: Samtaleguide om barnets morsmål. Åpne
Logopedtjenesten i Manchester: råd når du ikke forstår barnet. Åpne

Kildene er lest 15. oktober 2026.