Ansiktet mitt på en annen kropp

Å se seg selv som noe annet. Et barn som ser sitt eget ansikt på en brannkonstabel, kan tenke tanken: det kan jeg også være.

Og å være med hele veien. Ta bildet, klippe ut, plassere og laminere. Det meste kan barna gjøre selv.

Ta et bilde av ansiktet til hvert barn. La gjerne barna ta bildene av hverandre. Det er en del av aktiviteten.

En voksen skriver ut bildene. Det er stort sett det eneste barna ikke kan gjøre selv.

Barna klipper ut ansiktet sitt og legger det på en kropp. Den kan de tegne og fargelegge selv eller dere kan bruke et enkelt omriss.

Så legger de alt i en lamineringslomme og mater den inn i maskinen.

La barna ta imot arket selv når det kommer ut, men si først at det kan være varmt. Det er ikke farlig varmt men nok til at de kjenner det. Det er en fin måte å oppleve hva "for varmt" betyr, uten at noen blir skadet.

Brannvernuka er et godt sted å begynne. En brannkonstabel i full utrustning kan se fremmed ut for et barn. Med sitt eget ansikt på uniformen blir den litt mer kjent.

Men metoden passer til nesten hva som helst, hele året. Snakk med barna om hva annet de vil være: et dyr, en astronaut, en figur fra en bok dere har lest, noen i en jobb de har sett. Ofte har de ideer du ikke hadde tenkt på. Se La det bli barnets eget.

Bilder av barn følger barnehagens rutine for samtykke. Å henge dem opp på avdelingen er noe annet enn å legge dem ut. Bruk barnehagens enhet, ikke din egen telefon.

Dette er bare én måte. Prøv med det dere har.