La det bli barnets eget

Hva handler det om

Å la barnet være med hele veien. Ikke bare på den morsomme biten men på forberedelsen, gjennomføringen og oppryddingen.

Og å la resultatet være som det ble.

Det som fort kan skje

Vi hjelper litt for mye. Retter opp en skjev linje, limer det som falt av, klipper etter når det ble ujevnt. Hver enkelt rettelse er godt ment.

Men et produkt som tydelig er formet mer av en voksen enn av barnet, har mye mindre verdi enn noe man klart kan se er resultatet av hardt arbeid fra mindre hender.

Slik gjør du

La barnet gjøre hele oppgaven, ikke bare den delen som er lett å få til
La barnet være med fra starten. Også klippingen, også forberedelsen
Godta at det blir skjevt. Det skjeve er beviset på at barnet gjorde det
Hjelp der barnet står fast, ikke der du syns det burde blitt penere
Ta bilder underveis, ikke bare av det ferdige. Se Dokumenter prosessen, ikke bare resultatet
La barnet fortelle om det selv før du sier hva du ser. Se La barnet oppdage det selv

Slik ser det ut

Barnet vet forskjellen. Det ser hvem som lagde hva, også når vi tror vi hjalp diskré.

Og det som betyr noe når det henges opp hjemme, er at ungen kan si at hun laget det selv.

Dette er også noe som må sies til nye. Å klippe ut tjue stjerner som barna kan pynte, kjennes ut som å bidra, man har laget noe, man har vært til nytte. At noen sier at barna skal klippe dem selv, kan derfor oppleves som at innsatsen ble avvist.

Derfor må du si hvorfor og ikke bare hva. Se Bud nummer én: vær med barna.

Men noen ganger er det sagt og forklart og vist og praksisen endrer seg likevel ikke. Da er det ikke lenger en misforståelse men en uenighet om hva jobben går ut på.

Å tenke over

Sist jeg hjalp til med noe et barn lagde, gjorde jeg det for barnet eller for resultatet?