Dokumenter prosessen, ikke bare resultatet

Hva handler det om

Mye av det vi gjør, gir ingenting å ta med hjem. Papiret gikk i resirkulering, klossene er ryddet opp, hytta er tilbake til stoler og bord og vannmaleriene på asfalten tørket bort i løpet av formiddagen. Bilder underveis viser hva som faktisk skjedde, hendene i arbeid, ansiktene, det som ble til mens de holdt på.

Det som fort kan skje

Vi fotograferer det ferdige fordi det er da man husker å ta bildet. Da forsvinner alt det som var selve aktiviteten og de gangene det ikke ble noe produkt, blir det ikke dokumentert i det hele tatt.

Andre veier inn

Ta bildene underveis, ikke bare til slutt
Fotografer hendene også, ikke bare ansiktene. Det er der arbeidet skjer
Ta bilder også når det ikke blir noe å vise fram, særlig da
Gjør bildene tilgjengelige for foreldrene, innenfor det de har samtykket til
Bruk dem i egen refleksjon også. Man ser ting i bildet man ikke rakk å se der og da
Dokumenter også det som ikke sto i planen. Leken som fikk fortsette, hinderløypa som sto til etter maten. Det kommer sjelden med i månedsbrevet
La gjerne barnet være med på å velge hvilke bilder som brukes videre. Da er det som henger på veggen litt barnets også

Slik ser det ut

Foreldrene får se hva barnet gjorde, ikke bare et resultat og de forstår aktiviteter som ellers kan virke som ingenting. Samtidig sier dokumentasjonen noe om hva vi verdsetter: fotograferer vi prosessen, sier vi at prosessen var poenget.

Og det skal være gøy underveis. Det ene utelukker ikke det andre: bilder av barn som koser seg, er ikke mindre faglige enn bilder av konsentrasjon.

Se også Prosjekter som varer og La det bli barnets eget.

Å tenke over

Bildene fra forrige aktivitet hos oss, viser de hva barna gjorde eller bare hva det ble?