Å behandle alle likt er veldig urettferdig

Hva handler det om

Noen barn trenger mer av deg enn andre. Det er ikke urettferdig men å bruke det du har der det trengs.

Men det forutsetter at du vet hvem som trenger hva.

Det som fort kan skje

Vi prioriterer etter hvem som ber om det høyest. Da får barnet som roper mest og barnet som ikke sier noe, får ingenting.

Det er ikke en beslutning noen har tatt. Det bare blir sånn.

Andre veier inn

Vit hvorfor du gir mer til noen. Er det fordi de trenger det eller fordi de krever det?
Et barn som virker sterkt, kan være stille av andre grunner. Ikke la det bli usynlig fordi det ikke ber om noe
Alle skal være inkludert på lik linje. Å trenge mindre er ikke det samme som å klare seg uten deg
Gå gjennom barnegruppa i hodet av og til. Hvem har jeg tenkt minst på denne uka?
Se Relasjonene du har til barna for en måte å få oversikt på

Slik ser det ut

Barn trenger ulike ting og ulik mengde av deg. Noen trenger mye i en periode, andre lite. Det sier ingenting om barna, bare om at de er forskjellige og at det varierer over tid.

Et barn som har alt på stell, har det ofte fordi omstendighetene har vært gode. Det er noe annet enn å ikke trenge noen.

Og det stille barnet er vanskelig. Det kan være trygt og selvstendig og det kan ha behov ingen har sett. Begge deler ser like ut fra utsiden.

Derfor holder det ikke å prioritere. Man må også kjenne barna godt nok til å vite hva man prioriterer bort.

Uttrykket i tittelen går igjen i skole og barnehage, uten at noen ser ut til å eie det. Tanken er eldre. Aristoteles formulerte den som at like tilfeller skal behandles likt og ulike ulikt.

Å tenke over

Hvem hos oss får minst av meg og hvorfor?