Relasjonene du har til barna

Man får ikke like god kontakt med alle barn. Med noen går det av seg selv, med andre må man jobbe for det.

Det er ikke i seg selv et problem. Men å ha oversikt for seg selv over relasjonene man har, kan være lurt.

Vi legger merke til de relasjonene som fungerer godt.

De som ikke har kommet så langt ennå, tenker vi mindre over. Ikke fordi vi ikke bryr oss men fordi et barn som ikke oppsøker deg, sjelden minner deg på at dere ikke har så mye sammen.

Relasjonskartlegging er en enkel metode som brukes i mange barnehager. Tegn barnegruppa som en sirkel delt i felt, ett per barn og fargelegg etter hva slags relasjon du har. Noen bruker tre nivåer, andre fire.

Målet er ikke å finne favoritten og det er ingen vurdering av barna. Det er de voksne som kartlegges, ikke barnegruppa.

Hensikten er å sikre at hvert barn har en god relasjon til minst én voksen og å fange opp den som ikke har det, mens det fortsatt er tid til å gjøre noe.

Alarmen er ikke at du har et hjertebarn, men et barn som flere har markert som en de sjelden har kontakt med. Et barn som ingen av de voksne kjenner tilknytning til, er det som må gjøres noe med.

Noen gjør det to ganger i halvåret, som en fast runde.

Det er heller ikke alltid et problem at én voksen er mye sammen med ett barn. Noen ganger handler det om tryggheten til barnet. Andre ganger er det barnet andre strever med, som sjelden har utfordringer med deg. Da er den relasjonen en ressurs.

Hjertebarn er et ord som brukes om de barna som graver seg langt inn i hjerterota og blir værende der i mange år etterpå. Og de er ikke alltid de som var lette. Mange av de utfordrende barna, de andre ikke taklet, ender som noens hjertebarn.

Men det er greit å være klar over hva man har. Du er voksen og de er andre sine barn.

Se også Trygghetssirkelen og Når du blir flyttet på.

Hvilket barn har jeg minst kontakt med og når snakket vi sist?