Trygghetssirkelen

En modell for å forstå hva barn trenger av oss og når de trenger hva.

Sirkelen har to halvdeler. Nederst er den trygge havnen: barnet kommer til deg når det er slitent, redd, har slått seg eller bare trenger å fylle følelseskoppen. Da trenger det beskyttelse, nærhet, trøst og bekreftelse.

Øverst er den trygge basen: barnet går ut i verden. Da trenger det at du passer på, er i nærheten, gleder deg over det, gir passe mengde hjelp og har det fint sammen med det.

Barnet beveger seg rundt i sirkelen hele dagen. Ut for å utforske, tilbake for å lade, ut igjen.

Vi ser bare den ene halvdelen. Enten blir vi den som trøster og passer på, uten å slippe barnet ut. Eller vi blir den som heier og oppmuntrer, uten å være der når det kommer tilbake.

Begge deler er godt ment men hver for seg er de halve jobben.

Modellen heter Circle of Security, kom i 1998 og er laget av fire amerikanere, tre klinikere og en forsker. På norsk er den formidlet av psykologspesialistene Ida Brandtzæg, Stig Torsteinson og Guro Øiestad.

Brandtzæg bruker et bilde som sitter: hendene i sirkelen er en ladestasjon. Barna kommer inn, lader batteriene og drar ut i leken igjen.

Det som gjør modellen brukbar, er at den er enkel. Du trenger ikke huske en teori, bare spørre deg selv hvor barnet er i sirkelen og hva det trenger derfra.

Og de to halvdelene henger sammen. Mange barn tør mer når de vet at noen tar imot dem etterpå. Det betyr ikke at barn ikke utforsker uten det, men det blir lettere for de fleste.

Barnet som ser ut til å ikke ville noe av deg, er ofte det som trenger havnen mest. Se Ingen barn er vanskelige.

Hvilken halvdel av sirkelen er jeg best på?