Ingen barn er vanskelige

Hva handler det om

Det finnes ikke vanskelige barn men barn som har det vanskelig. Forskjellen er ikke en språklig finesse. Den avgjør hva vi leter etter. Ser vi et vanskelig barn, leter vi etter måter å håndtere det på. Ser vi et barn som har det vanskelig, leter vi etter hva som er vanskelig.

Det som fort kan skje

Barnet får et rykte. Det snakkes om på pauserommet, det nevnes i overleveringen og alle vet hvem det er. Da møtes barnet av forventningen før det har gjort noe og barn merker det.

Andre veier inn

Møt barnet slik alle andre barn blir møtt. Det er ikke et tiltak men utgangspunktet
Se etter hva som ligger under, i stedet for etter et mønster å håndtere
Vær oppmerksom på hvordan det snakkes om barnet i personalgruppa
Regn med at det tar tid. Tillit hos et barn som ikke har hatt mye av den, bygges sakte
Ikke gjør deg til den ene som forstår. Barnet trenger å bli møtt av alle

Slik ser det ut

Det er gjerne disse barna som blir husket lengst. De krever mer og de gir mye tilbake når de først slipper noen inn.

Det viktigste de trenger, er ikke spesialbehandling men å bli sett på og møtt på samme måte som alle andre, av en voksen som ikke har bestemt seg på forhånd om hvem de er.

Og det skal ikke fortjenes.

Se også Når det er du som reagerer, Trygghetssirkelen og Å teste grenser er jobben deres.

Å tenke over

Er det et barn hos oss som blir møtt av ryktet sitt før det får sagt noe?