Deg som fagperson
Å kunne snu underveis
Hva handler det om
Det finnes mange måter å løse en hverdagssituasjon på og ingen av dem virker på alle barn eller alle dager. Da må du kunne endre framgangsmåte når situasjonen trenger det, også midt i noe du har begynt på.
Det som fort kan skje
Vi finner noe som virker og holder fast ved det. Det er trygt, det er raskt og på en travel dag orker man ikke tenke nytt. Så holder vi fram med noe som ikke fungerer i akkurat denne situasjonen fordi det å snu kjennes ut som å gi seg.
Andre veier inn
Merk deg når du gjør noe fordi det pleier å virke, ikke fordi det virker nå
Prøv noe annet før situasjonen har låst seg helt fast. Det er lettere da
Snu åpent. "Nå prøver vi noe annet" er en helt grei ting å si høyt, også til barnet
Spør en kollega. Noen ganger ser den som ikke står i det, en vei du ikke ser
Godta at det du prøver, kanskje ikke virker heller. Da prøver du noe tredje
Slik ser det ut
Det ligger et paradoks her. Vi hyller rutine og forutsigbarhet fordi det gir barna trygghet. Samtidig blir vi bedre fagarbeidere av å kunne stå i det når rammene endrer seg.
De to henger sammen når man skiller dem. Barnets trygghet skal ligge i rammene. Din skal ligge i deg selv. Blander man det, holder man fast på rutinen for egen del og kaller det fag. Da er man ikke trygg men avhengig av at ingenting rører seg.
Den som er trygg i seg selv, kan gi slipp på en framgangsmåte uten å miste fotfestet. Å snu midt i noe er derfor ikke å gi seg. Du gir slipp på en metode, ikke på autoriteten din.
Å tenke over
Er det noe jeg gjør mest fordi det er trygt for meg?