Faget og kollegene
Ikke alt trenger å bli en fast ordning
Hva handler det om
Vi finner på noe som virker og så vil vi ha det hver gang. Det er en god impuls. Men antall faste ordninger har en grense.
Legger vi til én til, kan det gå ut over de som allerede finnes.
Det som fort kan skje
En god idé blir gjort til en rutine og så holder den ikke. Da lærer alle at rutiner her er noe man kan la være å følge og det smitter over på de som faktisk må holdes.
Andre veier inn
Skill mellom det som må være fast og det som kan være det. Sikkerhet må. Det meste annet må ikke
Spør om ordningen holder på en dårlig dag. Holder den bare når alt går bra, holder den ikke
La noe være noe man gjør når det passer, i stedet for noe man skal
Er det allerede mange faste ting, er det et argument mot å legge til en til
Fjern en ordning som ikke holder, i stedet for å minne om den igjen
Faste ukeplaner og temauker deler opp dagen. Frilek trenger lange strekk og et rollespill trenger tid til å bygge seg opp. Blir dagen delt opp for mye, er leken alltid på vei til å bli avbrutt
Slik ser det ut
Det meste i en barnehagehverdag må ha muligheten til å flyte litt. Selv om det er en plan for dagen, kan den fort endre seg når noe oppstår som ikke var en del av den.
Noen blir syke og det kommer ingen vikar. Eller det motsatte: brått er det snø og alle planer går ut til fordel for aketur.
Og noen ganger er det bedre å kaste planen til fordel for leken. Leker barna godt, er det ofte det beste som skjer den dagen. Se også Veien blir til mens vi går.
En ordning som forutsetter at dagen går som planlagt, kommer til å bryte sammen.
Å si fra når noe skurrer, er også en faglig vurdering. Du trenger ikke ha svaret for å ta det opp.
Og det er ikke latskap å ønske færre faste ordninger, men å beskytte det som allerede fungerer.
Å tenke over
Hvor mange faste ordninger har vi som ikke holder og hva gjør de med de andre?