Deg som fagperson
Å være seg selv på jobb
Hva handler det om
At barnet kommer til deg når det trenger deg. Det avgjøres ikke i øyeblikket det trenger deg, men i alt som har skjedd før, om du har vært en person for det eller en voksen i en rolle. Barn gjennomskuer kanskje ikke en påtatt vennlighet med en gang men de gjør det fort nok.
Det som fort kan skje
Man tar på seg en barnehagestemme og et blidt ansikt og gjør jobben ordentlig men uten å slippe noen inn. Det ser bra ut utenfra. Så oppstår situasjonen der et barn trenger å gå til noen og går til en annen.
Andre veier inn
La barna se litt av deg. Hva du liker, hva du gleder deg til, hva du syns er morsomt
Vær ekte i det du sier. Overdreven begeistring for noe du ikke bryr deg om, gjennomskues
Vis at også du kan bli lei deg eller irritert og hvordan du håndterer det
Vær den samme fra dag til dag. Trygghet er forutsigbarhet i person, ikke bare i rutine
Vær nysgjerrig på barnet på ordentlig, ikke pliktskyldig
Slik ser det ut
Øyekontakt, klar og tydelig stemme men vennlig. Du mener det du sier og du gir deg ikke. Det er slik en ramme bygges i en relasjon: konsekvent og varm over tid, til barnet vet hvor det har deg. Rammen er ikke noe du setter i øyeblikket, men noe barnet har lært å stole på fordi du har vært den samme mange nok ganger. Er du ny, er det ikke bygget ennå og det er helt normalt.
Trygghet skapes i alle de små, udramatiske øyeblikkene og den kan ikke hentes fram i det øyeblikket den trengs. Din del er å møte barnet på samme måte hver dag. Derfor er det heller ikke en teknikk. Det krever at man er mentalt åpen nok til å la barnet se hvem man faktisk er. Det er vanskeligere enn det høres ut, særlig på en travel dag og særlig hvis man har lært at profesjonell betyr avmålt.
Se også Relasjonene du har til barna.
Å tenke over
Hvis et barn på avdelingen min trengte en voksen akkurat nå, ville det kommet til meg? Og vet jeg egentlig hvorfor eller hvorfor ikke?