Den daglige kontakten med foreldrene

Hva handler det om

Det som utveksles ved levering og henting, er samarbeidet i praksis. Foreldresamtalen kommer to ganger i året. Dette skjer hver dag.

Noen foreldre er lettere å snakke med enn andre. Men ingen skal oppleve å ikke bli snakket med, eller å ikke bli tatt på alvor.

Og mye av det sies mens barnet står ved siden av, i garderoben, i døra, med jakka halvveis på.

Det som fort kan skje

Vi sier det som må sies. Beskjeder, praktisk informasjon, det som gikk galt. Så blir det bare det de får høre og over tid handler alle samtaler om problemer.

Og vi oppsummerer dagen over hodet på barnet. Ikke i vond mening. Det er praktisk, foreldrene er travle og vi vil få sagt det. Men barnet blir tilskuer til sin egen dag.

Slik gjør du

Si god morgen med navnet på barnet og spør barnet selv om det har sovet godt eller hatt en fin morgen. Da blir barnet sett først og svaret kan forklare dagen før den har begynt, se Bruk navn når du snakker til noen
Fortell noe konkret fra dagen, gjerne de små hjertevarmende situasjonene som oppstår. "Fin dag" gir ingenting å ta med seg men en liten historie er påfyll for en sliten forelder
Inkluder barnet når det står der. "Skal du fortelle om det vi gjorde i dag eller skal jeg?"
Vurder om noe bør sies uten at barnet hører det, se Å snakke om barn rundt barn
Er beskjeden negativ, la den aldri bli den eneste. Ha noe positivt med i samme samtale, uansett når og hvor den skjer
Var morgenen tung, send melding når barnet er tilbake i gladmodus
Si fra når noe er ferdig løst hos oss. "Vi har snakka om det og er ferdig med saken, men det er greit at dere vet det"
Vet du lite om dagen, si det. "Jeg vet veldig lite i dag men jeg finner en som vet mer og sender henne til deg." Det samme gjelder spørsmål du ikke har svar på, si at du finner ut av det og kommer tilbake
Får du vite noe foreldrene bør vite, del det med de andre voksne. Den som er der ved henting, er kanskje ikke den som var der om morgenen
Følg opp små samtaler, på samme måte som med barna: "hvordan gikk det med det vi snakket om, forresten?"
Bli kjent som mennesker, med lett humor der det passer. Dynamikken er annerledes enn med kolleger men det er fortsatt to personer som snakker sammen

Slik ser det ut

Har du fortalt om noe fint noen ganger, merker du ofte at det blir lettere å snakke med den forelderen om andre ting også. Da er samarbeidet i gang.

Noen ganger går det ikke den veien. Det begynner med en vanskelig sak og du må ta den før tilliten er der. Da er det enda viktigere å bygge det andre ved siden av.

Og det går begge veier. Foreldrene sitter på informasjon vi trenger, at natta var dårlig, at noe har skjedd hjemme, at bestemor er syk. Det forklarer ofte atferd vi ellers ville lurt på.

Å tenke over

Sist jeg fortalte om dagen i garderoben, hva fikk foreldrene høre og hvor var barnet i den samtalen?