Få barnet til å tenke selv

Hva handler det om

Barn hører ofte hva vi sier og glemmer det like fort. Beskjeden gikk inn men ble aldri noe barnet tenkte over og da fester den seg ikke. Å be barnet si det tilbake gjør noe annet enn å gjenta det selv: barnet må gjennom det med sine egne ord.

Det som fort kan skje

Vi gjentar oss selv, gjerne litt tydeligere hver gang. Barnet hører det igjen og glemmer det igjen. Til slutt er det vi som holder beskjeden i live, ikke barnet.

Andre veier inn

Spør tilbake. "Hva sa jeg nå da?", vennlig, ikke som en kontroll
Gi barnet tid til å svare. Refleksjon tar lengre tid enn gjenkjennelse
Ta imot svaret selv om det ikke er det du ventet. Det forteller deg hva barnet fikk med seg
Gå den andre veien også: si tilbake det du tror barnet mente og la barnet bekrefte eller avvise. Da vet dere begge at dere snakker om det samme
Ser du at barnet ikke henger med, spør om du har snakket for mye. Sier barnet ja, kort ned til det konkrete og prøv igjen

Slik ser det ut

Dette virker noen ganger og ikke andre. Godt å vite på forhånd. Det avhenger av barnet, av dagen og av hvordan spørsmålet kommer. Sagt feil blir det en overhøring. Barnet skjønner at det er en prøve og svarer for å bli ferdig.

Poenget er ikke å sjekke om barnet hørte etter, men å gi barnet et øyeblikk der det tenker over noe selv i stedet for bare å ta imot. Da fester det seg.

Se også Hint i stedet for svar.

Å tenke over

Når jeg gjentar meg selv, er det for at barnet skal høre det, eller for at jeg skal føle at jeg har sagt det?