Følelser som skal håndteres

Hva handler det om

Barn får store følelser og de har ikke ferdige måter å håndtere dem på. Jobben vår er ikke å fjerne følelsen men å hjelpe barnet med å kjenne den igjen, sette ord på den og finne ut hva man kan gjøre med den.

Alle følelser er like viktige å bli kjent med. I praksis får de som gjør vondt mest oppmerksomhet fordi det er de som skaper konflikt, både inni barnet og rundt det.

Skillet som ligger under alt: følelsen er alltid greit å ha. Handlingen er ikke alltid greit å gjøre.

Å anerkjenne en følelse er ikke det samme som å dyrke den. Den finnes uansett og barnet trenger hjelp til å håndtere den, ikke til å late som den ikke er der.

Det som fort kan skje

Vi går rett på handlingen. "Vi slår ikke" kommer først og følelsen som lå bak, blir aldri nevnt. Barnet lærer at det gjorde noe galt men ikke hva det skal gjøre neste gang det kjenner det samme.

Andre veier inn

Vis at du ser følelsen. Den er der og det er greit
Trøst først når det trengs. Er barnet trist eller har slått seg, kommer ingenting fram før det er over det verste. Se Toleransevinduet
Snakk om følelsen: hvordan kjennes det ut, hvor i kroppen kjenner du det, hva tenker du?
Finn ut hva som skjedde. Hva var det som gjorde at følelsen kom?
Spør om barnet trenger noe
Snakk om hva man kan gjøre neste gang. Ikke bare i øyeblikket men også når det er rolig
Gi ordene. "Prøv å si til henne at du blir lei deg når hun gjør sånn"
Følelsen kan sitte i tingene før den sitter i ordene: et revet brett, en krøllet tegning, et tårn som ble sparket ned. Si det du ser og la barnet bekrefte eller avvise

Slik ser det ut

Det er greit å være sinna. Det er ikke greit å slå fordi man er sinna. Den setningen er hele grepet. Den tar imot barnet og setter grensen samtidig, uten at det ene blir på bekostning av det andre.

Det er forskjell på å komme seg gjennom en følelse og å forstå den. Man kan gå fra trist til glad uten å ane hvordan eller hvorfor det skjedde. Har noen forklart hva som skjer, blir det lettere å håndtere neste gang. Da har barnet noe å kjenne igjen.

Her møtes dette og Robuste barn. Barnet som hulkegråter fordi det ikke fikk leken det ville ha, eller blir sint fordi noen lekte ved siden av. Det er følelsesmessig motgang. Å komme gjennom den og etter hvert ha noe å gjøre med den, er noe av det viktigste vi hjelper dem med.

Dette tar tid. Å få tak i hva man kjenner og finne ord for det, er noe man øver på i årevis. Barnet som klarer å si "jeg ble lei meg da du ødela", har fått til noe stort, selv om det tok tre voksne og ti minutter å komme dit.

Se også Når barnet spør om noe vanskelig og Når vinduet krymper.

Å tenke over

Sist et barn hadde en stor følelse hos oss, snakket vi om følelsen eller bare om det som skjedde?