Når vinduet krymper

Hva handler det om

Noen dager tåler et barn ingenting. Det som gikk fint i går, blir gråt i dag. Vi leter etter hva som skjedde og finner ingenting.

Ofte ligger svaret lenger ned. Barnet har ikke sovet godt. Det har ikke spist ennå. Det er kaldt, det brygger på en forkjølelse, eller det er redd for noe hjemme. Hvert udekket behov gjør toleransevinduet smalere og til slutt er det ingenting igjen å tåle med.

Det som fort kan skje

Vi møter reaksjonen. Trøster, setter grenser, forklarer. Men ingenting virker fordi vi jobber i toppen av et barn som mangler bunnen. Man kan ikke regulere seg gjennom sult.

Andre veier inn

Sjekk det nederste først. Søvn? Mat? Varme? Før du prøver noe annet
Et barn som strever før frokost, kan være et helt annet barn etter
Vær forsiktig med å tolke en dårlig dag som noe mer. Én dag er en dag. Et mønster er noe annet
Spør foreldrene om natta, ikke bare om morgenen
Lyd og mye rundt kan også krympe vinduet. Noen barn fungerer bedre i en mindre gruppe, i det tredje rommet eller ute

Slik ser det ut

Det er ikke en pyramide man klatrer i, men lag som må være på plass for at det neste skal gå an. Et barn som er sultent, kan ikke leke ordentlig. Et barn som er redd, kan ikke lære. Vi vet det og glemmer det likevel fordi det er reaksjonen vi ser, ikke sulten.

Se også Følelser som skal håndteres og Når det er du som reagerer.

Å tenke over

Sist et barn ikke tålte noe, sjekket jeg de grunnleggende behovene først?