Verdier og menneskesyn
Forskjeller som normalen
Hva handler det om
Vi er alle forskjellige. Utseende, personlighet, hva vi liker og ikke liker. Og verden rundt oss er like variert. Ser du på trærne i skogen, finner du nyanser av grønt og kanskje oransje, rødt, brunt og svart som blandes inn. Se ned i grusen og hver eneste stein er annerledes enn de andre. Tenk på hvor mange bilmerker og farger som passerer på veien.
En kultur der forskjeller er normalen og ikke noe som må forklares, høres ut som noe å strekke seg etter.
Det som fort kan skje
Vi tar opp forskjeller når noe har skjedd, noen ble ledd av, noen ble holdt utenfor. Da blir ulikhet noe man snakker om i forbindelse med problemer og barna lærer at det er der forskjeller hører hjemme.
Andre veier inn
Snakk om forskjeller når det ikke er noe galt. Det er da det setter seg som normalt
Bruk det som finnes rundt dere. Farger i skogen, biler på veien, blader som ikke er like
Sett dere ned med en håndfull grus og let etter to like steiner. Det er lettere å se enn å forklare
La barna få si hva de liker og ikke liker, uten at noen svar er riktigere enn andre
Legg merke til hvordan dere voksne snakker om ulikhet dere imellom
Ikke gjør forskjeller til et tema med stor T. Jo mer hverdagslig, jo bedre
Slik ser det ut
Dette er ikke noe man får til med en temauke. Det bygges av mange små ting over tid: hvordan vi snakker, hva vi legger merke til sammen, hva som blir stående ukommentert fordi det er helt vanlig.
Og barn plukker det opp uansett om vi jobber med det eller ikke. De lærer hva som er normalt hos oss ved å se hva vi reagerer på.
Å tenke over
Når snakket vi sist om forskjeller hos oss og var det fordi noe hadde skjedd?