Fra nei til hva vi kan

Hva handler det om

"Ikke løp", "ikke stå på stolen", "ikke kast". Beskjeden forteller barnet hva som er galt men ikke hva det skal gjøre i stedet. Da må barnet selv finne ut hva alternativet er, midt i noe det holder på med.

Det som fort kan skje

Vi bruker "ikke" fordi det er det som kommer først. Barnet stopper kanskje et øyeblikk men gjør så noe annet vi heller ikke ville hatt. Så kommer neste "ikke". Det blir en dag full av korreksjoner og lite retning.

Andre veier inn

Si hva som kan gjøres i stedet. "Vi går her inne" heller enn "ikke løp"
Pek på alternativet der det finnes ett. "Du kan kaste ballen ute" gir barnet et sted å gjøre av seg
Bruk "ikke" der det trengs. Ved fare må beskjeden være kort og tydelig
Legg merke til hvor ofte du sier det

Slik ser det ut

Grepet er lite men det endrer hva samtalen handler om. Et "ikke" stopper barnet. "Du kan" gir det et sted å gå. Barnet får en vei videre i stedet for bare en stopp og du slipper å gjenta deg selv like ofte.

Det gjelder ikke bare barn. Men det er lettere å se effekten hos barn fordi de ikke pakker inn reaksjonen sin.

Se også Let etter ja-et.

Å tenke over

Hvor mange ganger sa jeg "ikke" i dag og hva kunne jeg sagt i stedet?