Let etter ja-et

Hva handler det om

Mange nei er ikke egentlige nei. De er praktiske: det er ikke folk nok, det tar for lang tid, det er litt utenfor det vanlige. Nei-et kommer fordi det er det enkleste svaret der og da, ikke fordi det ikke går an.

Det som fort kan skje

Vi sier nei først og begrunner det etterpå. Begrunnelsen høres som regel rimelig ut for det finnes som regel en grunn. Men barnet fikk aldri prøvd og vi fikk aldri undersøkt om det gikk an.

Andre veier inn

Spør deg selv om nei-et er nødvendig eller bare enklest
Se etter hva som skal til for at det kunne gått
Spør en kollega før du avslår. Hun har kanskje en løsning du ikke ser
Del opp: kanskje ikke hele ønsket men en bit av det, i ti minutter
Si ja til det du kan si ja til, selv når svaret på helheten er nei
Si det høyt etterpå, med de andre til stede: «Bra jeg sa ja for da hadde ikke dette skjedd.» Barnet hører at det var dets idé og resten hører at et ja kan bli til noe

Slik ser det ut

Et nei betyr ofte at vi ikke lette godt nok etter ja-et. Det er ikke et krav om å innfri alt. Noen ting går virkelig ikke og det finnes rammer som må stå. Å finne ut når man skal lete videre og når svaret faktisk er nei, kan ta tid å bli trygg på selv. Det er en egen ting å øve seg på. Se Nei er noen ganger det rette svaret, for når letingen er ferdig og svaret fortsatt er nei, skal det stå. Men forskjellen mellom en voksen som leter og en som avslår, merkes over tid. Barnet lærer om det er verdt å spørre.

Og når svaret til slutt blir nei, veier det tyngre. Barnet vet at du faktisk vurderte det.

Noen nei er mer enn det som ble sagt. Bak dem kan det ligge en grunn som ikke ble forklart og som holder likevel. Å lete etter ja-et er ikke å presse på et nei som var tenkt gjennom.

Å gi barnet valg innenfor en ramme er den enkleste inngangen, genser eller bukse, hvor du vil sitte. Det er ekte nok og det er et godt sted å begynne. Men det er ikke hele saken. Det egentlige spørsmålet er om rammene selv kan endres: kan turen gå et annet sted, kan dagen se annerledes ut, kan det barnet er opptatt av bli noe vi faktisk gjør?

Får barna bare velge mellom ting vi har bestemt, har vi gitt dem mindre enn det ser ut som.

Se også Medvirkning og barnets beste.

Å tenke over

Sist jeg sa nei til et barn, lette jeg etter et ja først?