Hvordan vi sier ting
Nei er noen ganger det rette svaret
Hva handler det om
Noen ganger er nei det eneste riktige svaret. Barn kan ikke fly. Man kan ikke gå ute i undertøy om vinteren. Man kan ikke slå Morten. Det er ikke et problem å løse men et faktum å si.
Det som fort kan skje
Vi mener nei men sier "kanskje", "vi får se", "jeg vet ikke". Det kjennes snillere der og da. Men et utydelig svar gir bare utydelighet og barnet står igjen uten å vite hva som faktisk gjelder.
Andre veier inn
Si nei tydelig, med en gang du vet det er nei. Å utsette det gjør det ikke lettere
Si hvorfor, kort. "Nei, det er farlig", "nei, det er noen andres tur nå"
Ikke forklar deg lenger enn barnet trenger. Et langt forsvar for et nei kan gjøre det til en forhandling
Nei kan beskytte noe. En lek, en avtale, en tur. Det er ikke bare en begrensning men også et vern
Hold deg til det. Endrer du nei til ja fordi barnet protesterer, lærer det at nei betyr "prøv igjen"
Slik ser det ut
Et tydelig nei er lettere å ta imot enn et utydelig kanskje, selv om ingen av dem gir barnet det det ville. Barnet vet hva det har med å gjøre og kan gå videre.
Det er forskjell på å si nei og å avvise. Sier du det på en måte barnet forstår, vet det at nei betyr noe konkret nå, ikke at det selv var feil å spørre.
Dette står ikke i motsetning til å lete etter ja-et. Å lete etter ja-et handler om å sjekke om nei-et egentlig var nødvendig. Er det, skal det stå. Se Let etter ja-et.
Se også Fra nei til hva vi kan og Når det ikke finnes noe valg å gi.
Å tenke over
Sist jeg sa "vi får se" og egentlig mente nei, hva hadde et tydelig nei gjort annerledes?
