Når det ikke finnes noe valg å gi

Hva handler det om

Noen ganger er rammen bare rammen. Det handler om sikkerhet, om at det ikke er nok voksne, om at tida ikke strekker til. Da finnes det ikke noe reelt valg å tilby og å late som det gjør det, er verre enn å la være. Det som er igjen, er forklaringen.

Det som fort kan skje

Vi sier "fordi jeg sier det" eller "sånn er reglene". Barnet får vite at det må men ikke hvorfor og sitter igjen med at det bare er slik voksne bestemmer. Neste gang samme situasjon kommer, er man like langt.

Andre veier inn

Anerkjenn følelsen først. "Jeg skjønner godt at du syns det er kjedelig." Barnet trenger å høre at det er greit å bli skuffet
Gi en ekte grunn. Barn tåler et nei mye bedre når det henger sammen med noe
Legg forklaringen der barnets forståelse ligger. Er du ny, treffer du ikke alltid men du lærer barnet å kjenne av å prøve
Vær ærlig om grunnen, også når den er kjedelig. "Vi har ikke noen som kan gå fra akkurat nå" er en gyldig forklaring
Si det én gang, ordentlig, i stedet for å gjenta det samme høyere
Barnet leser nei-et i ansiktet også. Sier ansiktet noe annet enn ordene, er det ofte ansiktet barnet går etter. Se Ansiktet og kroppen er også språk

Slik ser det ut

Forklaringen er ikke en forhandling og den skal ikke gjøre nei-et om til et ja. Den gir barnet noe å forstå situasjonen med, i stedet for bare å måtte finne seg i den. Men å forstå hvorfor gjør ikke skuffelsen mindre og den skal heller ikke bort. Barnet har lov til å syns det er dumt. Anerkjennelsen er ikke et virkemiddel for å få barnet med på det. Den står på egne bein.

Det er også her det å kjenne barna viser seg konkret: samme forklaring treffer helt ulikt fra barn til barn og det riktige nivået står ikke i noen manual. Du finner det ved å være sammen med dem og treffer bedre for hver måned som går.

Se også Nei er noen ganger det rette svaret.

Å tenke over

Hvilke nei hos oss er det ingen som lenger husker begrunnelsen for?