Barn vokser med ansvar

Hva handler det om

De daglige oppgavene i barnehagen er ikke bare noe som må gjøres unna. Dekke bord, hente ting, hjelpe til med rydding. For et barn er det å bli regnet med. Det er ikke arbeid men tillit. Og barn som får ansvar, tar det ofte på alvor.

Det som fort kan skje

Vi gjør det selv fordi det går fortere og fordi det blir riktig gjort. Så mister barna en av de få anledningene i løpet av dagen der de faktisk får bidra til noe ekte, ikke lekearbeid men noe som virkelig må gjøres.

Andre veier inn

Se etter oppgavene som allerede finnes i dagen, i stedet for å lage nye
Gi hele oppgaven, ikke bare den ufarlige biten. Halve ansvaret er ikke ansvar
La ansvaret være ekte. Et barn merker forskjell på en oppgave som må gjøres og en som er funnet på
Spør, ikke tildel. Å bli spurt er en tillitserklæring. Å bli satt til noe er en beskjed
Bruk anledningene der det er tid. Ikke alle dager har rom for det og det er greit

Slik ser det ut

Oppgaven skal uansett gjøres. Spørsmålet er om det er rom for at ett eller flere barn kan henge med mens den blir gjort. Ikke alltid men ofte nok til at det er verdt å stille seg spørsmålet før man går i gang alene.

Det er en av de tydeligste måtene barn vokser på: de ser at de duger til noe og at noen stoler på dem.

Barn som sjelden får ansvar, spør sjeldnere om å få det og da forsvinner det stille ut av hverdagen.

Se også La barnet prøve selv og Rydding.

Å tenke over

Neste oppgave jeg skal gjøre, kunne et barn blitt med på den?