Det tredje rommet

Barnehagen har inne og ute. Men det finnes et tredje rom: et sted utenfor barnehagens egne rammer, der noen andre regler gjelder. For noen er det skogen for andre fjæra, et jorde, en park, en gangsti langs elva. Ikke et sted man har innredet men et sted som er som det er.

Noen barn blomstrer mer i det tredje rommet.

Turen blir noe vi gjør av og til, når det passer og været er greit. Da mister vi et rom som kan virke for akkurat de barna som trenger det mest.

De barna som blomstrer der, kan ofte være de samme som strever inne. De som fort kan bli misforstått, som havner i konflikter eller som ikke finner plassen sin i gruppa. Ute er det gjerne færre ting å bryte mot, mer plass og ingen fastsatt måte å gjøre ting på.

Det sier egentlig noe om rommet, ikke om barnet. Er det samme barn som fungerer godt ett sted og dårlig et annet, så spør hva rommet gjør, ikke bare hva barnet gjør.

En del av forklaringen er nok at ingen har bestemt hvordan et slikt sted skal brukes. Inne er alt plassert av en voksen. Ute i det tredje rommet er det bare der.

Se også Bruk nærmiljøet og Når vinduet krymper.

Hvem hos oss blir en annen i det tredje rommet og hva er det stedet gir dem som vi ikke får til inne?