Gå ned på barnets høyde

Hva handler det om

Hvordan det kjennes å bli snakket til nedenfra. Den voksne er stor uansett og når beskjeder kommer ovenfra, er det ikke bare ordene barnet forholder seg til. Det er også posisjonen. Går du ned, blir det en samtale i stedet for en instruks.

Det som fort kan skje

Vi snakker i forbifarten, mens vi står, mens vi gjør noe annet. Beskjeden blir sagt men den lander ikke og barnet vet ikke sikkert om den var til det.

Andre veier inn

Gå ned på huk eller sett deg. Så ofte du kan, ikke som en regel
Vær der i noen sekunder, ikke bare på vei ned og opp igjen
Ta av solbrillene når du snakker med barn ute. Barnet leser ansiktet ditt og særlig et barn som ikke kjenner deg godt, trenger å se øynene
Bruk det særlig når noe er vanskelig: trøst, konflikt, en beskjed som betyr noe
Bruk det også når det er hyggelig. Det skal ikke bare bety at nå er det alvor

Slik ser det ut

Det å alltid gjøre det, er urealistisk. Man har hendene fulle, man er midt i noe, man kommer ikke ned på gulvet like lett hver gang. Men det er en av de refleksene som utvikles over tid. De første årene tenker man på det, senere gjør man det uten å merke det.

Effekten er større enn den ser ut fordi du blir lettere å lese. Øyekontakt på samme nivå gjør det tydelig for barnet at dette handler om det og du ser selv ansiktet ordentlig. Du fanger opp mer av hvordan barnet egentlig har det. Går det andre veien, med solbriller eller et bortvendt ansikt, får barnet lite å gå etter.

Se også Ansiktet og kroppen er også språk og Kroppen din i jobben.

Å tenke over

Hvor mange av dagens samtaler med barn hadde jeg stående?