Høyt under taket i personalgruppa

Hva handler det om

At man kan si fra til hverandre og ta imot fra hverandre, uten at det blir ubehagelig. Tilbakemeldinger mellom kolleger skal først og fremst være faglige. De handler om praksis, ikke om person. Mange glemmer det og går i forsvar likevel. Det er menneskelig men det stopper læringen for begge.

Det som fort kan skje

Man lar være å si noe fordi man ikke vil skape dårlig stemning. Så blir ting gående som det går, alle gjør sitt og gruppa har ikke lenger et felles utgangspunkt, bare et sett med personlige måter å løse ting på.

Andre veier inn

Bli enige om det som gruppe, ikke individuelt. Skal det være rom for å si fra, må alle vite at det er avtalt
Snakk om praksis, ikke om person. "Det som skjedde der" heller enn "du gjør alltid"
Spør heller enn å slå fast: "hva fikk deg til å gjøre det sånn?" åpner en samtale, en påstand lukker den
Gå inn i det med at du selv kan ta feil og at det finnes en bedre måte du ikke har tenkt på
Ta det i et avtalt rom, ikke over hodet på barna
Si det rett ut til kollegene dine: jeg vil at dere sier fra hvis jeg går over en grense uten å merke det selv. Da vet de at det er ønsket, ikke bare tålt
Ikke korriger i øyeblikket, med mindre det er fare. Ta det etterpå, når dere har tid til å snakke om det

Slik ser det ut

I en tilbakemeldingssituasjon er det to parter og begge har mulighet til å lære noe nytt. Den som gir tilbakemelding, sitter ikke med fasiten. Hun kan få høre en begrunnelse hun ikke hadde tenkt på. Når begge går inn med det utgangspunktet, blir det en faglig samtale i stedet for en retting. Det er også det som gjør at folk tåler å ta imot.

Dette er grunnlaget for både Reflekter høyt sammen og Se hvor du trengs i rommet. Uten rom for å si noe, blir det verken sagt fra om ordninger som ikke virker eller om hvor man går i øyeblikket.

Samtidig: dette varierer mye fra person til person og det er noe av det vanskeligste å få til. Det holder ikke at én er åpen for det. Kulturen må være felles, ellers blir det den enkeltes ansvar å tåle og da faller det fort sammen.

Å tenke over

Når fikk jeg sist en tilbakemelding fra en kollega og hva gjorde jeg med den?