Reflekter høyt sammen

Å kunne si høyt at måten vi gjør dette på, ikke fungerer. Ikke som en klage men som en observasjon gruppa kan gjøre noe med. Blir dere enige om at en annen løsning bør utforskes, blir arbeidet lettere for hele avdelingen.

Alle merker at noe skurrer men ingen sier det. Hver enkelt løser det på sin måte og så jobber vi videre med en ordning ingen egentlig tror på, bare fordi det ikke ble sagt høyt.

Verdien ligger i det felles ståstedet. Er dere enige om hva som er problemet, jobber alle mot det samme og da slipper hver enkelt å finne sin egen løsning på noe hele avdelingen står i.

Det som ofte gjør at det treffer, er når den som sier fra, også kjenner det igjen i seg selv. Da er det ikke en anklage men en beskrivelse av noe alle er i.

Og det som blir bestemt, kan kjennes feil å gjøre, selv når man er enig i det. Det tar tid før en ny måte sitter i kroppen, særlig hvis den gamle var å reagere skarpere. Å kjenne at noe skurrer, er ikke det samme som at det er galt.

Ulike regler er dessuten verre enn én regel noen er uenige i. Får barna forskjellige svar avhengig av hvem som ser dem, vet de ikke hva som gjelder i det hele tatt.

Noe skal heller ikke tas foran barna i det hele tatt. En liten uenighet om hvordan noe gjøres akkurat nå, er én ting. Blir det mer enn det, tas det uten barn til stede.

Blir det ufint, er det ikke bare en sak for de to. Er du der, kan du stoppe det.

Det er lettere jo høyere det er under taket. Se også Høyt under taket i personalgruppa. Dette gjelder ordninger over tid. Den daglige koordineringen står i Se hvor du trengs i rommet.

Se også Vi er gode på ulike ting og Ta det med den det gjelder.

Er det noe hos oss som ikke fungerer, som ingen har sagt høyt ennå?