Vent på barnets egen reaksjon

Hva handler det om

Et barn faller og ser opp på deg. Det er ofte usikkert på hva som nettopp skjedde og leser deg for å finne ut av det. Reaksjonen din blir da en del av hvordan barnet forstår hendelsen, ikke bare en respons på den.

Det som fort kan skje

Vi reagerer først, med bekymring i stemmen. Barnet leser at dette var alvorlig og gråten kommer, ikke nødvendigvis av smerten, men av det vi nettopp fortalte det.

Andre veier inn

Vent et øyeblikk, hvis det ikke er tydelig alvorlig. La barnet få kjenne etter selv
Møt det med et åpent blikk og et rolig "gikk det bra?"
Vær ekte i tonen. Et lett "der gikk det unna, gitt" fungerer når det passer situasjonen
Gå til barnet uansett. Å vente på reaksjonen er noe annet enn å bli stående
Ved åpenbar smerte eller skade: reager med en gang

Slik ser det ut

Dette er ikke for å hindre gråt. Uansett hvilke følelser som dukker opp, skal de tas på alvor og en del av jobben vår er å veilede barnet i å håndtere dem. Det er for at barnet skal få danne sin egen oppfatning av hva som skjedde, i stedet for å arve vår.

Grensen går ved hva som skjer etterpå. Blir barnet lei seg, tar du det på alvor fullt ut. Ventingen er en pause, ikke en dom.

Se også La barna klatre og Ansiktet og kroppen er også språk.

Å tenke over

Sist et barn falt hos meg, reagerte jeg på fallet eller på barnet?