Å gi barnet innflytelse
Måltidet
Hva handler det om
Måltidet kan gjennomføres på mange måter. Det er godt å vite at det finnes flere å velge mellom. Noen ganger er en kreativ løsning det som får dagen til å gå opp.
Det som fort kan skje
Vi gjør det slik vi alltid har gjort det fordi det er sånn det er. Så blir måltidet noe som skal gjennomføres og ikke en av de beste anledningene vi har til å snakke med barna.
Andre veier inn
Alle samtidig ved dekket bord. Det gir en felles ramme og alle får det samme på samme tid
Rullering: et maks antall om gangen, helst i et rom som kan lukkes. De som vil leke litt til, får det. De som er sultne, får mat først
Si det høyt når det blir ledig plass. "Hvem vil neste?", eller bestem selv når det trengs: "Jonas er neste i køen nå, for den kroppen trenger mat i seg"
La barna spørre om å få være neste. Mange gjør det av seg selv
Lunsj i garderoben, fullt påkledd, når dere er ute og bare stikker inn for mat og varme før dere går ut igjen
La barna smøre selv, helle melk og vann selv
Øv på å spørre hverandre. "Kari, kan jeg få smøret?", særlig der det ellers blir "jeg vil ha smør"
La barna dekke på. Hvor mange er vi, hvor mange kopper trenger vi, er det nok til alle. Det er matematikk, uten at noen kaller det det
Slik ser det ut
Måtene kan kombineres etter behov og mulighet. Rommene dere har, er med på å avgjøre hvordan måltidet blir. Rulleringen gir noe de andre formene ikke gir: du møter hvert barn mye bedre. Med fem rundt bordet i stedet for atten, blir det en samtale i stedet for servering.
Men den tar lengre tid og det må regnes med når dagen planlegges. Er det tur eller noe annet etterpå, kan det bli for knapt.
Til gjengjeld slipper dere den store overgangen. Se også Overganger er vanskeligere enn vi tror.
Og bordet er en fin sosial setting i seg selv. Barna snakker med hverandre, øver på å be om ting og ser hvordan andre gjør det. Se Vi lærer av det vi ser.
Se også Gi barna muligheter til å smake.
Å tenke over
Gjør vi måltidet slik vi gjør det fordi det passer barnegruppa vår, eller fordi det er sånn det har vært?
