Å følge spor

Hva handler det om

Spor går to veier. Vi legger ut spor for barna å utforske og vi plukker opp spor fra barna selv. Begge deler handler om det samme: å finne ut hva barna er opptatt av, i stedet for å bestemme det på forhånd.

Det som fort kan skje

Vi fyller dagen med det vi har planlagt. Da er det lite rom igjen til å legge ut noe og se hva som skjer og lite oppmerksomhet til overs for sporene barna legger igjen selv.

Andre veier inn

Legg ut spor og se hva som skjer. Blanke ark og farger på bordet om morgenen kan være nok
Gjør enkelt materiell tilgjengelig uten å bestemme hva det skal brukes til
Bruk samlinger til å legge ut spor, om skogen og insektene når våren kommer, for å se hva som fanger dem
Plukk opp sporene fra barna. Noen er tydelige, andre må du grave litt etter
Spør når barnet har noe det liker men ikke helt får formidlet. Ofte trengs det bare noen spørsmål for at det får sagt det selv
Når du har funnet noe: tenk stort først, kutt ned etterpå. Se Bruk nærmiljøet
De minste viser deg sporet med kroppen. Strekker seg mot huska, snur hodet og overkroppen bort når de ikke vil ha hjelp, går dit de vil. Det er like tydelig som ord, når du ser etter

Slik ser det ut

Å legge ut spor krever en annen holdning enn å planlegge en aktivitet. Du legger fram noe og ser hva som kommer ut av det, uten å ha bestemt utfallet. Noen ganger blir det ingenting og det er greit. Sporet lå der, ingen fulgte det.

Å plukke opp spor krever tid og oppmerksomhet. Det trenger ikke ende i noe stort. Poenget er at noen så hva barnet var opptatt av og syntes det var verdt noe.

Sporene finnes, også hos de som er vanskeligst å få tak i. Ofte er det nettopp der de betyr mest. Se Ingen barn er vanskelige.

Og noen ganger er sporet noe som dukker opp underveis, ikke noe du har lagt ut, se Veien blir til mens vi går.

Se også Prosjekter som varer.

Å tenke over

Hvilke spor la vi ut hos oss denne uka og hvilke plukket vi opp?