Deg som fagperson
Når du bommer
Hva handler det om
Du sier noe skarpt. Du mister tålmodigheten. Du tar feil av hvem som gjorde hva og barnet blir urettferdig behandlet.
Det skjer alle. Noen bommer er små og noen ganger bommer vi skikkelig. Da må vi tåle å stå i det og gjøre vårt beste.
Det som fort kan skje
Vi lar det gå over av seg selv. Barnet glemmer det jo, tenker vi og det blir bare rart å ta det opp igjen.
Men barnet glemmer ikke nødvendigvis. Og selv om det gjør det, gikk anledningen bort. Den ene gangen barnet kunne sett hvordan man ordner opp.
Slik gjør du
Gå ned i barnehøyde når du sier det. Se Gå ned på barnets høyde
Si unnskyld ordentlig, ikke som en formalitet. "Jeg ble sint og snakket stygt til deg" er tydeligere enn "beklager"
Si hva du er lei deg for. "Jeg er lei meg for at du ble redd" sier mer enn "unnskyld", som fort blir et ord man bare sier
Ikke forklar bort. "Jeg var stressa" gjør det til barnets oppgave å forstå deg
Uansett hva barnet gjorde, ligger ansvaret på deg. Du er den voksne
Tilpass det til hvor stor bommen var. En liten ting trenger ikke en stor scene og en stor ting holder ikke med et raskt "sorry"
Si hva du skulle gjort i stedet, hvis du vet det
Gjør det når roen er tilbake, hos deg og barnet. Se Når barn er i konflikt
La det være ferdig etterpå. Ikke bær på det
Fortell foreldrene hva som skjedde. Det er bedre at de hører det fra deg
Er du usikker på om du bommet, spør barnet om du kjentes sint ut og si at det er helt greit å svare ja. Da tør barnet si det og det er noe stort
Slik ser det ut
Vi ber barn om å si unnskyld hele tiden. Da må de også få se hvordan det gjøres.
Et barn som har sett en voksen si "jeg tok feil, det var min feil", har lært mer om å reparere enn av alle gangene det ble bedt om å si unnskyld selv.
Og hva mener vi egentlig med unnskyld? Det kan ligge flere ting i det. At du ikke mente at barnet skulle få vondt, at du er lei deg for at du gjorde noe som fikk barnet til å føle det slik.
Sier man bare ordet, sier man ingen av delene.
Mye ligger i hvordan du er når du sier det. Ydmykt, uten å gjøre det til en forestilling. Barnet skal ikke trøste deg for at du bommet.
Og det gjør noe med relasjonen. Et barn som vet at du kan bomme og komme tilbake, trenger ikke være redd for at du blir borte når noe går galt.
Noen bommer er større enn det du kan ordne alene med barnet og foreldrene. Da er det en sak for styrer og det står i Retten til et trygt og godt barnehagemiljø. Det er ikke en dom over deg. Du skal bare slippe å bære det alene.
Det er også det som ligger i å være god nok. Ikke at det aldri går galt men at du tar ansvar når det gjør det. Se Større, sterkere, klokere og god.
Å bomme av og til betyr ikke at du gjør en dårlig jobb. Se Du gjør en god jobb.
Å tenke over
Sist jeg bommet overfor et barn, sa jeg noe om det etterpå?